lørdag 13. desember 2014

Jula kommer

... som vanlig hos meg brått på. Men siden jeg var så sommerlig på bloggen her om dagen tenkte jeg at jeg skulle vise at jeg er så smått i gang med juleforberedelsene, jeg også. Jeg er blitt smittet av et eller annet og konsentrasjonsevnen og orken er ikke på topp, så disse enkle små juletrærne er passende prosjekter akkurat nå. Kanskje jeg orker å lage mange nok til at det blir en girlander ut av det?



                     
                     
Heftet er Sandnes juleverksted og jeg strikker med diverse rester.

Ellers er det jo Luciadagen i dag, Lussi langnatt var i natt, og det finnes flere som har skrevet spennende om det, blant andre Eventyrdamen og Haugesunds Avis.

Noen av kildene sier at ved Lussinatt skulle vi være ferdige med grovarbeid som tresking og spinning, og at baking og brygging kan begynne. Andre sier at baking og brygging skulle være ferdig innen denne natta, hvis ikke kunne man få Lussi på nakken (og skorsteinen). Grunnen til denne forvirringen er nok at i gamle dager var Lussinatta den mørkeste natta, altså vintersolverv, og det var inngangen til juledagene. Men da den gregorianske kalenderen kom ble alt flyttet på, og den 13. desember ble både trollnatt og lysfest.

Jeg har ikke bakt lussekatter, men det har kanskje du?




tirsdag 9. desember 2014

Sommerminne

Det er lenge siden jeg har oppdatert bloggen, og det har vel i grunnen streifet meg at jeg kan gjøre det litt lettere for meg selv ved å skrive kortere blogginnlegg innimellom. Herved settes planen i verk!

Jeg skulle gi bort babyteppet fra i sommer og hadde lyst til å gi det en passende innpakning som minnet om sommeren. Et søtt lite mini-blåskjell hektet seg fast på teppet da jeg hadde det med som strikketøy på stranda og ble med hjem, og det hadde jeg lyst til å bruke, men jeg visste ikke helt hvordan. Gaveinnpakning er egentlig ikke min sterke side. Men jeg hadde igjen noen smårester av Pickles organic cotton fra teppet, pønsket litt og plutselig ble det et lite bilde.


Pakkesnøret er også en garnstump som ble til overs. Papiret hadde jeg tatt vare på etter en tur hos blomsterhandleren i sommer fordi fargen var så fin, og dermed var faktisk alt av materialer til innpakninga gjenbrukt eller resirkulert. God følelse! Når et nytt lite liv fødes på kloden føles det liksom ekstra viktig å ta vare på miljøet og klimaet vårt.



                                                   Voilá! Jeg ble veldig fornøyd :)

tirsdag 14. oktober 2014

Vott du ju sei?

Strikkeuka mi fikk en pangstart! I går vant jeg i Gi-bort hos Strikk og tøys, den flotte boka Islandsk strikk. Knallgøy, tusen takk Siri! Og i dag, på Vottedagen kom den eventyrlige Votteboka. Sett frem til med stor spenning og glede. Jeg hadde rabattkupong siden jeg var med på vottemysteriet til Torirot, og kjøpte e-boka uten særlig betenkningstid. Og (med en kjapp gjennomgang bak meg) - den er kjempefin! Gode, fyldige og gjennomarbeidede oppskrifter, grundig gjennomgang av teknikker, vottens anatomi (som f eks forskjellige tommeltyper), forslag til personlige tilpasninger, fargerike og morsomme bilder - og ikke minst skikkelig flotte vottemønstre! Et riktig (Mitt) skattkammer av en e-bok!

Jeg er ingen dreven mønsterstrikker, men tidlig i år bestemte jeg meg for at i år skulle jeg strikke mønsterstrikkede votter, så mange som mulig. Foreløpig er det ikke så mange, men man kan si at vanskelighetsgraden økte fra det første paret til det andre.


Kattevottene (eller revevotter som jeg omdøpte dem til, pga de røde ansiktene) som jeg strikket i januar i år er inspirert av et gammelt færøysk vottemønster, Kettunøsin (kattenesa). De har ikke tommelkile og er (i teorien) enkle å strikke. Men første gang med mønsterstrikkede votter er uansett en utfordring. Bl a å få alle øynene til å vises ...   Noen modifikasjoner gjorde jeg også i tuppen, og da ble det litt ekstra plunder. Men jeg liker resultatet. Mønsteret tiltrakk meg nok nettopp fordi det minnet meg om rever, et dyr som har fulgt meg gjennom livet på symbolsk vis.

Fargevalget her kom ganske enkelt av at jeg hadde kjøpt noen nøster Sandnes Tove i forskjellige farger på tilbud tidligere. Siden jeg skulle strikke av garnlageret og ikke kjøpe nytt ble det rødt og blått, som jeg synes ga en litt tegneserieaktig følelse som passet til mønsteret. Og fargene minner om barndommens hjemmesydde anorakker og boksen med Nivea Ultra som alltid var med på kalde vinterdager i fjellet (dvs. ble smurt grundig inn i noe motvillige barnekinn før vi gikk ut). 

Da jeg meldte meg på Torirots vottemysterium valgte jeg også å strikke fra det lille ren ull-lageret mitt, og da ble det lilla Tove og en rest svart PT2 fra Great Weekend Mitts. Tove er et garn av norsk ull som minner om Finull, og er et perfekt garn til votter, som blir myke, lette og mye jevnere etter vask. Jeg likte veldig godt den grafiske effekten som fremkom med den svarte kontrastfargen mot den lilla bunnfargen.

Det var utrolig gøy å være med på mysteriesamstrikk. En bit av mønsteret ble avslørt hver 6. dag, og spenningen lå både i hvordan motivet ville bli til slutt, og i hvilket eventyr det kunne være ... Jeg leste eventyr, prøvde å tolke mønsteret, og kom til slutt frem til riktig svar ...


                                                       Det ble en Soria Moria Vott!

Disse var adskillig vanskeligere å strikke, med et nokså komplisert mønster og til dels lange trådsprang. Men det rare var at midt i vott nr 2 (vottene ble parallellstrikket), så var det ikke noe vanskelig lenger. Mønsterstrikken på disse i forhold til kattevottene er adskillig bedre, jeg snurret trådene på baksiden som en (strikke)gudinne, og jeg lærte meg å tenke svart der det skulle være hvitt i følge diagrammet (og lilla der det skulle være svart). Og telle tre svarte, fem lilla, to svarte, tre lilla, to svarte ... (eller noe deromkring). Et svært vakkert mønster som jeg fikk lyst til å strikke mange flere av - det var så mange flotte fargekombinasjoner å bli inspirert av blant alle som deltok i mysteriesamstrikken. For øvrig den første jeg har vært med på, og jeg gjør det gjerne igjen.

Å strikke er en stadig kilde til økt mestringsfølelse - det er noe av det som gjør det så gøy! Og jeg kjenner mer og mer at jeg er en del av en større sammenheng, et fellesskap med andre strikkere. Både gjennom samstrikk, blogger og nettsamfunn der erfaringer og inspirasjon deles. Kanskje det er noe av det som gjør at jeg liker votteboka så godt også - dette samarbeidet og delingen av kreativitet og erfaring på kryss og tvers av landet - og at som strikker føler jeg meg som en del av det. Jeg gleder meg til å strikke flere votter!

(Innlegget er utvidet og omarbeidet etter publisering etterhvert som jeg kom på ting jeg hadde glemt å ta med - det er visst stort sett sånn skriveprosessen min fungerer!)

torsdag 21. august 2014

Til havet

Jeg kjøpte seks nøster Pickles Thin Organic Cotton på salg i fjor, de skulle bli et teppe. Jeg hadde tenkt å ta det med på ferie og strikke på balkongen mens jeg så utover havet. Teppestrikken ble i stedet trøst når jeg lå pal i sofaen i sommer og ikke kom meg noen steder.  Jeg kjøpte en sjuende farge, for jeg syntes den manglet. Jeg strikket litt og litt og sparte på følelsen. Som å strikke en bit av havet hjem til meg, mens drømmer og tanker vokste frem fra underbevisstheten. Det ble som en billedvev mer enn et strikketøy, nyanser av gråbrunt, grønt, gult, blått som danset sammen i regelmessige bølger. Som havet, med drivved, tang og tare, med sol på bølgene en julidag.







Jeg kom meg endelig til havet 


... ok, Oslofjorden (Aker Brygge og Astrup Fearnley-museet i bakgrunnen). Strikketøyet og bøkene ble mest rekvisitter, for jeg badet, badet og badet ... Jeg er nok egentlig ingen hulder, men en havfrue ;)








    På kafé etterpå, med tilværelsen mange hakk mer i balanse :)

(Jeg fikk heldigvis badet noen flere ganger, men ikke på langt nær så mye som jeg skulle ønsket denne sommeren. Takk for snille og hyggelige kommentarer, jeg blir helt rørt!)

                       

Strikkefakta: Lun bris babyteppe fra Pickles. Pickles Thin Organic Cotton, i fargene Sjøvann, Morgendis, Blek Pistasj, Hav, Himmel, Eng og Bark. For å få til de fine trådene måtte jeg opp i pinnenr. 6 mm. Rekket opp etter å ha strikket feil midt i teppet, og da så jeg at det ble veldig bredt, så reduserte maskeantallet til 86, og da ble det mer langt enn bredt og veldig passe. Vekt 296 g.

tirsdag 8. juli 2014

Sommerreprise




Det er litt stille på bloggfronten igjen, litt pga sommer og litt av andre årsaker. Men jeg har fått flere følgere, og mange kommentarer siden sist. Det er veldig koselig, tusen takk til alle! Jeg vil gjerne svare alle og komme på gjenbesøk til de som har blogg, men jeg tror det fortsatt er noen jeg ikke har lagt igjen spor hos. Det skal jeg gjøre noe med etterhvert!

Sommeren er jo kjent for repriser, og intet unntak når det gjelder strikking! Siden toppen fra i fjor (og den i forfjor!) slo så godt an, lovte jeg allerede da å strikke en ny når den ble for liten til niesen min, og kjøpte inn garn på sommersalget til Drops (som for øvrig også går i reprise akkurat nå ;-)). Dermed måtte jeg jo bare sette i gang, og det gjorde jeg med liv og lyst. Etter seige omganger med økninger på bærestykket, freste jeg meg gjennom glattstrikken nedover. Jeg syntes den ble vel stor, men ignorerte det i det lengste og tenkte at det kunne jo bli en kjole og da ville den i det minste passe noen år. Men til slutt måtte jeg se sannheten i hvitøyet. Den kunne passet en sjuåring, og jenta er tross alt bare 2 1/2 ...

Hva gikk galt? Jeg hadde glemt at jeg strikker mye løsere med bomull, og at jeg må gå ned en pinnestørrelse for å treffe riktig strikkefasthet ... Så med tenners gnissel måtte jeg rekke opp og starte på nytt med pinne 2 1/2. Det gikk ikke like fort denne gangen ...


Litt annerledes striper denne gangen, og rullekant. Bærestykket rekket jeg for øvrig ikke opp, det fikk være som det var, og ble dermed litt bulkete da jeg strikket på resten. Men det er til å leve med.

Toppen er egentlig en kjole og er designet av Lene Holme Samsøe, men "redesignet" til det mer eller mindre ugjenkjennelige av meg - foruten stripene og manglende heklekanter er den kortere, og jeg har strikket den fra toppen og ned. Mye lettere, siden det å felle av halsåpningen var litt trøblete på denne, og man slipper å legge opp ekstra masker til bærestykket underveis - jeg synes det kan være vanskelig å få slike oppleggsmasker passe stramme, særlig i bomull. Jeg glemte meg bort av og til og dermed ble det litt lenger mellom økningene enn det skulle vært, men det passet egentlig fint siden det ikke skulle være kjole, så vi kan jo si det var tilsiktet? Oppskriften finnes i heftet Mandarin Baby 1206 fra Sandnes, og gratis (på dansk) hos Familiejournal.dk.



Jeg hadde kjøpt rikelig med garn, så etter den ufrivillige ekstrareprisen bestemte jeg meg for å slå til med en liten shorts i tillegg. Til shortsen har jeg brukt en oppskrift fra samme hefte på en bukse som egentlig går til knærne, den er også strikket ovenfra og ned og har strikk i livet.

Til toppen brukte jeg i underkant av 150 g Drops Safran, og til shortsen i overkant av 50 g. Pinne 2 1/2 (på andre forsøk ...)

Blogistikken fikk for øvrig kjørt seg denne gangen også, jeg fikk overraskende og hyggelig beskjed om at bror med familie kom til å være i byen på gjennomreise et par timer dagen etter, og siden jeg hadde lyst til at de skulle få med seg sommerklærne på ferie var det bare å hive seg rundt og ferdigstille både shorts og topp. Jeg rakk såvidt å styrte opp på taket og ta bilder med mobilen, før jeg pakket sakene ned i en liten koffert med forskjellige leker, som forsinket toårspresang. Og den gjorde nesten like stor lykke hos ei lita jente som tigeren på Jernbanetorget ;-)


Liten niese på vei til toget. Toppen (og kofferten!) ble tatt i bruk med en gang, men det var litt småkjølig i Oslo denne dagen, så jakke måtte til da det var på tide å gå.






søndag 8. juni 2014

Aloha, lille venn!





Aloha: Et hawaiiansk ord for "kjærlighet" eller "omtanke", brukes oftest for "hei" eller "ha det", Wikipedia.

Enda en av mine venninner har nedkommet med sitt første barn, ei aldeles nydelig lita jente! Litt før hun ble født i mai kom det vakre jakkemønsteret Maile på pinnene. Maile er en hawaiiansk plante som brukes som lei, og jakkemønsteret har en fin bakgrunnshistorie fra nettopp Hawaii. Jeg syntes det passet som velkomstplagg!

Jakka er strikket i en blanding av silke og alpakka så den kan brukes gjennom en forhåpentlig fin sommer, og hullmønsteret gjør den fin og luftig. Jeg har gjort noen endringer i mønsteret - jeg så at mange på Ravelry klaget over måten det er skrevet på. Det er opprinnelig meningen at man skal strikke raglanfelling uten å felle noen masker under armene, men som det står skrevet i oppskriften - "This is exceedingly hard on your hands and needles". Jeg har vært borte i fenomenet før og ville ikke meg selv så vondt, så jeg felte ganske enkelt noen få masker (slik man vanligvis gjør med raglan), og da var resten easy peasy (bortsett fra at den ble heller ujevnt strikket, som man kan se på bildene - spesielt ermene som jeg startet med. Det ble bedre etterhvert som jeg vente meg til å strikke med Drops BabyAlpaca Silk - veldig glatt garn).

Jeg gjorde noen andre endringer også - for det første brukte jeg tynnere pinner. Dermed ble min jakke litt mindre, tanken var at den skulle kunne brukes hele sommeren og ikke ligge på vent til høsten (jeg planlegger å strikke en jakke til til bruk utover høsten), men jeg forlenget den med noen cm både på ermer og bol. Den ble kanskje litt lang, men på den annen side har så små beibier veldig lange overkropper! I tillegg la jeg opp flere masker fra starten av på ermene, for å slippe å øke så mange ganger. Jeg gjorde noen endringer i fellingene opp mot halsen,  felte maskene over knappestolpene for å få en litt åpnere hals (det er jo sommer!), og satte inn tre knappehull i stedet for fire.



Knappevalget ga seg nesten selv, vakre små blomster i tre. Det morsomme er at da jeg søkte opp denne jakken på bloggen Hekta på strikk hadde hun også valgt blomsterknapper!

Jeg strikket en liten lue til - eller til og til,  jeg var inne på tanken om å strikke en lue i samme stil og farge som jakka (det ligger oppskrift på Maile-lue også på Ravelry), men ville ikke lage et sett ut av det fordi jeg synes jakka egentlig er nok i seg selv. Så jeg valgte å strikke en enkel djevellue i petrolfarget Sky fra Du Store Alpakka, et utrolig tynt og delikat garn som egentlig skal strikkes på pinne 2 når det strikkes alene. Jeg valgte likevel pinne 2 1/2 og gikk opp en størrelse for å få den minste størrelsen oppskriften angir, og da ble den passe til en fire ukers gammel baby - en liten stund i alle fall (muligheten for at jeg strikker en til er til stede her også).



Ikke så tradisjonelle jentebaby-farger dette, men farger som er valgt ut fra hva venninnen min liker - og jeg synes det ble veldig fine farger sammen - eller hver for seg.

Jeg hadde sett for meg en fotosession under eksotiske blader i Botanisk hage, men det blir jo ikke alltid som man har tenkt. Jeg møtte i alle fall mammaen og beibien i Botanisk hage da jeg overrakte jakka og lua - og knappene ble sydd på rett før jeg gikk hjemmefra og bilder ble tatt på styrten. Beibien var superskjønn, som de jo er - med de søteste små knirke- og gryntelyder ... smelt!

Strikkefakta: Maile sweater av Nikki Van De Car, Drops BabyAlpaca Silk i farge 7219 pistasj , 69 gram. Pinnenr. 2 1/2 og 3. Detaljer om modifikasjoner finnes på min Ravelryside.

Djevellue av May B. Langhelle, "Myk Start", Du Store Alpakka Sky, str 4-8 mnd (men ble mye mindre pga garnet, passer en 4 uker gammel baby perfekt), 11 (!) gram, pinne 2 1/2.




mandag 2. juni 2014

Solst(r)ikk



Det er rett og slett ufattelig fint vær for tida, og enda er det bare så vidt blitt juni. Jeg som er oppvokst litt lenger nord slutter nok aldri å være takknemlig og glad for Tigerstadens gode klima. Jeg bor midt i byen, midt i trafikken egentlig, men med takterrasse - og for å feilsitere DumDum Boys litt: I åttende etasje er det ikke mye tett trafikk! I fjor var det knallsommer, men jeg kom meg ikke så mye ut pga dårlig form, og det var mye støy på takterrassen på grunn av gravearbeider i og ved og Akerselva som renner like forbi bygningen vår. Våren i år har formen også vært litt slakk, men hurra - det begynner å komme seg! Og elva begynner å ligne en fredelig idyll (med riktig lukt og riktig farge!). Og jeg har kommet meg ut og opp på taket selv når jeg ikke har orket å gå andre steder.

Her er derfor noen bilder fra mitt strikkested for tiden - og mitt sommergule strikketøy!



             



                                             Ha en flott juni hvor du enn bor - måtte den bli solfylt!

fredag 23. mai 2014

Splitte mine bramseil, for en vind!

Denne våren har jammen vært full av omskiftninger - en het omfavnelse, for så å blåse så kjølig avvisende at man måtte dra opp glidelåsen på jakka og på med vanter igjen. Så skiftet humøret igjen, og mai er atter mild og forførende. For en diva!

Her kommer noen bilder fra en trekkfull fotosession på takterrassen. Jeg hadde vel aldri trodd at fotografering av et babyteppe kunne karakteriseres som actionfoto, men det ble det jammen. Og moro var det! Det ble masse bilder, og mange mislykkede. Spenningsmomentet ble om teppet holdt seg på plass lenge nok til at jeg rakk å ta bilde, eller i verste fall om det kom til å lette og fly over rekkverket og ned i trafikken.



Så ja, steady so ...


Hjertet i halsen, klar til å gripe tak før det forsvinner over rekkverket









Heldigvis på innsiden!

                                               Til slutt fant jeg det best å stryke seil, og pakke det pent sammen.




Oppskrift: Sikk-sakk-teppe fra Pickles. Garn: Shetland Soft fra Malsen og Mor. Jeg ble veldig fornøyd med fargene som kom i posten! Den røde er Valmue og den turkise heter Aquarius, mens den kaldeste grå er Sølv. Den andre grå husker jeg ikke navnet på, mens den siste er naturhvit. Jeg skulle kanskje lagt opp noen flere masker med tanke på at garnet var tynnere enn det i oppskriften. Det ble ikke noe kjempestort teppe, men helt greit som babyteppe, ca. 80 x105 eller der omkring. Det er ganske tøyelig.

mandag 5. mai 2014

Hodebry

Jeg har lenge tenkt at jeg kanskje skulle strikke en liten lue til det gule settet fra forrige innlegg, og at det skulle være en Aviatrix med en stor, gul blomst på den ene siden. Men settet er i alpakka, og alpakka passer ikke så godt til denne oppskriften - den bør være i et garn med mer elastisitet. Så onsdag før påske, rett før stengetid var jeg innom hos Pickles og rasket med meg et nøste med deres Extra Fine Merino i det som så ut som ubleket hvitt i butikken - men da jeg kom hjem så jeg at det var kritthvitt og følgelig ikke passet til resten av antrekket. Så ingen lue i påsken altså. Men etter at jeg leste et innlegg om luer i bloggen Ull verdt kom jeg på nye tanker - hvorfor ikke en enkel Nøstebarnlue i stedet? Da kunne jeg også bruke alpakkaen jeg hadde i stedet for å kjøpe nytt garn.

Jeg gjorde som Ull verdt og forstørret min - her har jeg lagt opp 96 masker og strikket til 13 cm før jeg begynte å felle. Jeg tenkte å lage en rillestrikket hakereim med knapp på den ene siden. Men med rillestrikk blir en sånn lue veldig elastisk og kan vare flere år, og da er det litt dumt om reima stopper bruken, så jeg fulgte tipset til Ull verdt og lagde knytereimer i stedet. 

Jeg har heklet blomst fra et babyteppe, Babydrops 16-18 fra Garnstudio. Jeg måtte slenge på en ekstra runde med kronblader før jeg ble fornøyd med størrelsen, og presset den litt etterpå. Men så er spørsmålet - og her trenger jeg litt hjelp: Hvor skal jeg plassere blomsten? (Beklager litt mørke bilder.)


For eksempel øverst ...


på midten 


... eller kanskje nederst?

Selv liker jeg kanskje nederst-løsningen best, men jeg lurer på om den da kommer i veien for å høre ordentlig. har testet på meg selv og funnet ut at det ikke er noe problem, alpakkaen er overmåte luftig og lett, så det er bare det utseendemessige som teller her. 

                                       Hva synes du? Alle innspill er hjertelig velkomne :)

Tusen takk for alle innspill! Kjerringa mot strømmen som jeg er, så endte jeg etter mye fundering opp med å sy på blomsten nederst slik som opprinnelig tenkt, men bare løst. Så skriver jeg til mammaen at den kan flyttes rundt på etter hva som kler barnet best - for det jeg har savnet her er et hode å prøve på!



  

onsdag 23. april 2014

Som plommen i egget



Som plommen i egget hadde jeg det i  påsken - metaforen passer på mange måter. Grunnet ME'en ble det påskefeiring i ensom majestet i byen. Og det er jo litt trist når hele resten familien er samlet på hytta på fjellet respektive ved sjøen og været er knall som i år, men begge ligger langt unna Oslo og valget måtte bli slik. Gåbort-avtaler utgikk også, og jeg har ligget inne i hulen min og sett det bli grønt utenfor, kjent litt på ensomheten, kost meg med krim, te og påskegodt, foruten masse håndarbeid. Men til slutt sprakk eggeskallet og ut kom jeg, i den vårgrønne Botanisk hage som jeg er så heldig å ha rett i nærheten. Og jeg håper energiøkonomisering og hvile hjelper på formkurven sånn at jeg kommer meg mer ut i våren - for lys, luft og natur må en hulder ha!

Her er et påskegult sett som forsåvidt var ferdig en god stund før påske. Buksa viste seg vanskelig å få tatt noenlunde ok bilder av - den ble innmari lang og dermed ble bildene helt usymmetriske i forhold til de andre, så kun noen detaljer slipper gjennom nåløyet her på bloggen. Interesserte med Ravelrykonto kan se mer der :)





Jakka er fra Sandnesgarns "Det første året" (men lignende oppskrifter finner du bl a på Garnstudio, der størrelsene går opp til 4 år, denne gikk bare opp til 6 mnd og er oppskalert av meg til ca to års str.). Garnet er deilige Tynn alpakka fra Du Store Alpakka. Noen fiffige teknikker ble tatt i bruk, midlertidig opplegg og sammenveving til ermene,  og icord-kant rundt halsen, inspirert av Monstermønster. Det siste strammer opp halskanten slik at den ikke blir så løs og stor, ypperlig ved sidelengsstrikk som lett blir slapt. Og sammenvevingen gjør at det ikke blir noen hard søm eller kant under armen, noe som er spesielt fint til sensitive små babyer. I tillegg gir begge teknikkene en flott finish.

Buksa er et kapittel for seg. Mammaen ville gjerne ha bukse med seler og smekke til toåringen, og det viste seg ikke lett å oppdrive oppskrift på. Det ble til slutt en større utgave av "Sparkebukse med fot" (men uten fot) fra Nøstebarnboka. Oppskriften var ikke helt lett å modifisere til større størrelse (oppskriftene til Nøstebarn er en smule minimalistiske i stilen), men med tålmodighet og flere kilder gikk det til slutt. Nå er jeg spent på om den passer!

                                           Og her er litt av det jeg bedrev tida med i påsken:






Forresten takk for både hyggelige, morsomme og inspirerende kommentarer til forrige innlegg - jeg tar til meg tipsene mot prokrastinering! I skrivende stund holder jeg på med tåa på en sokk, dvs i skrivende stund skriver jeg, så hvis sokken skal bli ferdig før jeg legger meg, så er det på tide å trykke på publiser!




onsdag 26. mars 2014

Strikkeprokrastinering

Monstermønster skrev nylig om tommelen som aldri ble strikket, og det var en interessant tråd å ta opp, bokstavelig talt. Pinneguri skrev i sin kommentar at dette tar jo bare en halvtime, hvorfor utsette? De fleste er vel enige i det, likevel er vi vel mange strikkere som har strikkeprosjekter i kurver/sofaer/plastposer rundt omkring, de som er nesten ferdige, som mangler en tommel, en heklekant eller knapper for å kunne tas i bruk. Så hvorfor?

Prokrastinering er et fint begrep som handler om det å utsette. Utsette det som er vanskelig, kjedelig eller brysomt på en eller annen måte. Noe annet frister mer, en del av oss vil helst ta minste motstands vei og slippe å utsette seg for ubehag.

Jeg hadde et par Great Weekend Mitts på pinnene, de gikk raskt å strikke, men så ... hva? Det var mai, det var snart sommer, jeg kunne ikke bestemme meg for om jeg ville ha knappestolper eller sy på en heklet blomst, jeg måtte finne knapper ... Men det var tomlene som aldri ble ferdige. Eller, ikke en gang tomler, bare en liten ribbekant. En bitteliten, men kjedelig jobb. K-j-e-d-e-l-i-g.




Jeg har noen fobier innen strikking. Den ene er å plukke opp masker. Det er ikke bare kjedelig. Det er så upresist. Det blir lett stygt, og det fører til frustrasjon når man må gjøre det om igjen. Ergo, prokrastinering. 

Derimot lider jeg ikke nevneverdig av andresokk-syndromet, du vet, der man strikker en sokk og så går lei. I stedet  har jeg hælfobi, så når jeg kommer til dette springende punktet på sokken, legger jeg gladelig opp og strikker et nytt sokkeskaft. Jeg kan strikke sokkeskaft så lange det skal være, lårlengde om du vil, ribbestrikk ingen hindring! Bare jeg slipper å forholde meg til hælen.

Det fine med strikking er at det både kan brukes til å prokrastinere fra, og prokrastinere med. Og om du er av den lure sorten, så gjetter du kanskje - at akkurat nå har jeg noe kjedelig jeg skulle ha gjort. Noe ubehagelig, kjedelig og brysomt. Som når det er gjort, vil få meg til å trekke et lettelsens sukk og tenke "Var det bare det. Så enkelt!"

Akkurat som tommelen.



fredag 21. mars 2014

Til en liten pilot



Jeg har endelig fått gitt bort den lille, blå jakka (blogget her og her)! En noe forsinket barselgave, lille O. har allerede rukket å bli 4 1/2 måned! Heldigvis var jeg fremsynt nok til å ta høyde for at Ting Tar Tid, og jakka var dermed i rett størrelse - den er fremdeles litt stor og kan vokses i. Hurra for det! Jeg hadde strikket sokker og lue til, men tida fløy fra lua - det gjør ingenting, en ny mottager spretter frem fra annet hold om litt. Og jeg fikk en ny lue på pinnene, en jeg har hatt lyst til å strikke lenge.

Det virket litt vanskelig å få tak i oppskriften på den lua jeg ville ha, det så ut til at det måtte bestilles et helt hefte fra England, så jeg belaget meg på å modifisere en annen oppskrift etter eget hode for å få til noe i samme stil. Men så kom en snill strikkedame i nettverden meg til unnsetning, og det uten at hun visste at det var nøyaktig den lua jeg lette etter, nemlig Retro Flying Helmet fra Sublime - den var til og med oversatt til norsk!


Jeg likte oppskriften godt selv om den er litt omstendelig, når man lager frontklaffen skal det felles og sys noen sting for å få den fine kanten rundt. Jeg hadde egentlig trodd det skulle bli litt kluss med perlestrikkmønsteret da jeg skulle sette sammen flappene, men det ble det ikke. Flaks, kanskje? Da jeg skulle skrive dette blogginnlegget søkte jeg på oppskriftens norske navn, i håp om å kunne dele videre - og jeg fant den, her! (Navnet er for øvrig "Guttelue - hjelm", i tilfelle linken skulle slutte å virke.) Så om du som meg er litt svak for retro og har lyst på et raskt og tilfredsstillende lite prosjekt, så sleng den på pinnene!

Min er forresten strikket i Pickles Extra Fine Merino, og jeg brukte pinne 3 hele veien, selv om oppskriften sier at den glattstrikkede delen skal strikkes på 3 1/2. Men der var det visst et hull i pinnesamlinga mi (skriver bak øret at jeg må kjøpe meg en 40 cm 3 1/2 mm pinne!). Det gikk veldig bra likevel, jeg passet på å være litt løs og ledig.


Det var utrolig koselig å pakke inn jakke, sokker og lue i en fin pakke og gi det bort, og det varmet å se hvor mye det ble satt pris på! Det er noe spesielt med å gi bort strikkede ting til de som ikke strikker selv, det vanker mange hjertelige og imponerte kommentarer og man føler virkelig at man har laget noe av verdi og kvalitet. Nå gleder jeg meg til mer babystrikk, det er nemlig en liten babyboom i vennekretsen for tiden!

Lua er altså Retro Flying Helmet og oppskriften finnes gratis (på norsk) hos Strikkeriet. Sokkene (som er strikket i Tynn Alpakka fra DSA) er fra Myk Start-boka, men det finnes fine oppskrifter og fremgangsmåter på lignende sokker gratis på nettet, f eks Strikk og Tøys' fine illustrerte her.

(Innlegget er oppdatert og utvidet etter publiseringstidspunktet.)

God helg til deg som er innom!




torsdag 13. mars 2014

UFO'er inn for landing, del I

Jeg tenkte jeg skulle prøve å få vist frem noen av UFO'ene mine etterhvert som de blir ferdige. Her er en liten jakke fra Myk Start-boka som jeg gjorde ferdig for en stund siden. 




Jeg så noen nøster mintgrønn Lerke i en tilbudskurv i den lokale garnbutikken en gang i fjor vår, og plutselig hadde jeg kjøpt et garn jeg ikke hadde hatt noen som  helst planer om å kjøpe eller i det hele tatt ante hva jeg skulle bruke til ...

Først begynte jeg på en rillejakke, ovenfra og ned. Jeg ble ikke helt fortrolig med den, syntes garnet ble for tjukt og at det ble for løst i fisken, men strikket ermene og en stor del av bolen før jeg rekket opp hele greia. Jeg hadde allerede kjøpt den fine Myk Start-boka på salg, men ingen av oppskriftene der går over ett år og jeg hadde ingen i babyalder å strikke til, så den havnet rett i hylla med et lengselsfullt sukk.

Men fin strikkebok med feil størrelser + garn uten formål = lys ide, nemlig å forstørre oppskriften! Niesen min var igjen tiltenkt mottager og med hennes ett og et halvt år måtte det kunne la seg gjøre.



Det var absolutt ikke vanskelig å regne ut neste størrelse ut fra de eksisterende størrelsene, og jeg har allerede gjort det samme med flere oppskrifter. Garnet passet ikke helt til oppskriften det heller, men jeg gikk ned en pinnestørrelse og det ble bra, jakka ble passe fast i fisken og kanskje siger den mindre i bruk enn om jeg hadde brukt større pinner.



Jakka er superenkel å strikke og nesten monteringsfri. Derimot var trådfestinga litt verre, siden bomull-merinoullblandingen er både glatt som bomull og myk som ull, uten særlig hold. Jeg endte opp med å måtte gjøre det om flere ganger og til slutt dele trådene i to for at det ikke skulle synes så godt på utsiden. Litt blandet fornøyelse med Lerke altså, og jeg tror det holder med den ene erfaringen. Men resultatet ble bra, en myk og passe tjukk og passe fin jakke til både hverdag og fest.

I mellomtiden begynte niesen å nærme seg toårsdagen med raske og ikke lenger så stabbende skritt, men en kjapp prøving i jula (der niesen skrellet av seg jakka i farten og fortsatte for full stim, ingen finfrøkentakter der i gården!) avslørte heldigvis at det ennå var mer å gå på. Heldigvis vokser ikke toåringer like fort som babyer, så forhåpentligvis blir denne fin å ha utover vår og sommer.




Fakta: Kinajakke fra Myk Start, strikket i mintgrønn Lerke fra Dale, på pinne 3. Blomstene er strikket i Catania Schachenmayr.

(Innlegget er oppdatert/endret etter publiseringstidspunktet.)





søndag 23. februar 2014

Hopp!






























Det er litt sånn at når man ikke har blogget på veldig lenge, så blir terskelen for å gjøre det veldig høy ... Jeg har begynt på en haug med blogginnlegg som ikke har sett dagens lys, og for tida er ikke hjernen så veldig samarbeidsvillig når det gjelder å få tanker omsatt i ord. Men jeg har en del å vise frem etterhvert og nå har jeg ikke lyst til å brenne inne med det lenger, så nå tar jeg bare sats ved den terskelen og - hopper!


Tusen takk for kjempehyggelige kommentarer på forrige innlegg, det at det har kommet kommentarer innimellom i alle disse fem månedene har gjort at bloggen min har holdt seg i live. Og siden det handlet om en liten lyseblå jakke sist, så kan jeg meddele at den ble ganske fort ferdig takket være positive og motiverende kommentarer. Bortsett fra knappene, som tok litt lengre tid av ymse årsaker. Men her er den, med knapper og alt!

Bildene ble tatt på taket av bygningen her jeg bor (som har et strikkefotovennlig lekestativ!) en sjelden godværsdag med vårfornemmelse i den ellers så grå Oslovinteren vi har i år.





Siden jeg bare hadde tre knapper kjøpte jeg disse hos Perlehuset.no i stedet. Supersøte, synes jeg!

Oppskriften er altså Fire fine trøjer fra heftet Babystrik på pinde 3 av Lene Holme Samsøe, strikket i Pickles Baby Merino (utgått).

God søndag til alle som måtte finne på å stikke innom! :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...