torsdag 15. august 2013

Blogistikk




Etter noen måneder med forsøksvis strikkeblogging  har jeg skjønt at det er en del jobb med det. Hatten av for de flinke strikkebloggerne rundt omkring! For det er jammen ikke bare bare å få strikket ferdig prosjekter, få tatt gode bilder og skrevet innlegg i et jevn strøm - i alle fall ikke for meg. Jeg er god på idéer, det skal jeg ha altså - men det er ganske ofte jeg ikke får gjennomført dem helt slik jeg hadde sett for meg ...

Denne gule toppen ble faktisk ferdig for flere måneder siden, tråder festet og alt, og jeg skulle ta noen fine utendørsbilder av den, tenkte jeg. Men den ble liggende. Og liggende. Og liggende. Helt til en dag i juni da jeg fikk mulighet til å få sendt den med privat kurér i form av min mor. Jeg puttet topp og kamera i veska og innprentet meg selv å ta bilder. Vi koste oss på uterestaurant i fine grønne omgivelser med gammel brostein og sjarmerende gamle trevegger, ja, alt hva hjertet kan begjære av fotoidyll. Til og med en marihøne slo seg ned på bordet vårt, og det har jeg ikke sett i Oslo sentrum før, tror jeg. (Denne sommeren har jeg virkelig gjenoppdaget Oslo som "ferieby", det er jammen mange fine steder her!)




Jeg vet ikke om det skyldtes hvitvinsdrikking i sola eller hva, men vi koste oss i alle fall så mye at jeg glemte hele bildetakinga. Helt til kuréren skulle skynde seg å rekke et flytog, og i lettere panikk ble toppen lagt på et blekt marmorgulv med nokså blandet belysning inne på Byporten kjøpesenter og knipset i full fart (hadde jeg tenkt meg om et sekund hadde granitten inne på Oslo S vært hakket bedre), men kuréren lovte å ta bilder før toppen ble overrakt. Det var bare det at mottagerne kom på besøk allerede dagen etter, toppen ble sporenstreks tatt i bruk, og de eneste bildene som ble tatt var av en ettåring i full fart mot kameraet ... Så stafettpinnen ble sendt videre til min bror. Men vips vaps vups var toppen på vei på sommerferie uten bror og svigerinnen hadde overtatt stafettpinnen.

I juli møttes vi og bildene skulle overføres fra minnepinne - men bildene var borte vekk, bortsett fra noen få (fine, men som ikke viste toppen veldig tydelig). Men NÅ er bildene endelig kommet, og jeg synes de var verdt å vente på - og vanskelige å velge blant, så her kommer et skikkelig bildeskred. Herlige utebilder, og bilder av strikkeplagg med deilig unge inni er jo uslåelig. Flinke svigerinne og flinke bror!




       


 

Så til det mer strikkemessige: Den grønne toppen er fra i fjor (og er nå tatt i bruk av en ny liten jente som er kusine til den opprinnelige eieren, wiii!) og den gule er altså fra i år. Begge er strikket etter mønster fra Sandnes hefte nr 1206 (orange kjole, gratisoppskrift her), men gjort om på en del. Jeg har sløyfet de heklede pyntekantene og på den gule har jeg strikket rillestrikk-kanter der det opprinnelig skulle hekles rundt kantene, jeg er ingen kløpper på hekling og det var deilig å slippe annet etterarbeid enn å feste tråder.




På den grønne endte jeg forresten opp med å hekle avfellingen i halsen etter å ha tatt opp avfellingen noen ganger. Til tross for manglende hekleerfaring: Heklet avfelling kan anbefales! I år fikk jeg imidlertid den lysende idéen å snu oppskriften og strikke den gule toppen ovenfra og ned og slapp dermed hele halsavfellingsproblematikken. Mitt første top down-prosjekt dette, og det ga så absolutt mersmak.

Det kan være litt knotete å strikke i bomullsgarn synes jeg, men jeg må si at den gule, som er strikket i Drops Safran var en større fornøyelse å strikke enn den grønne som er i Mandarin Petit. Safran er blitt en favoritt. Flotte farger og god kvalitet, her har Drops hatt en god dag.




Prikken over i'en denne gangen ble en liten gul knapp fra Pickles. Fin og retro!




Ha en fin sensommerkveld!









Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...