fredag 4. august 2017

Greco

I slutten av juni snublet jeg som jeg skrev i forrige innlegg over tre KALs (knitalong'er eller samstrikk). Og alle tre var fristende på hver sin måte, men tre stykker på én gang? Den første var i grunnen et lett valg, det var nemlig å delta med et hvilket som helst prosjekt fra hvilket som helst nummer av det fine strikkemagasinet Pom Pom Quarterly, og å poste bilder av ferdig prosjekt innen 28. juli. Og jeg hadde allerede et slikt prosjekt i gang! I juni var jeg nemlig i Hellas, og på turen hadde jeg bestemt meg for å strikke toppen Greco. Orginalen er selvfølgelig i blått og hvitt, men jeg så to prosjekter på Ravelry som inspirerte meg til å velge fargene kirsebær og svart til min topp. I stedet for originalgarnet Allino fra BC garn ble det Belle fra Drops som flere andre også hadde brukt. Belle består av bomull, viskose og lin, og føltes som et godt garn å strikke i.



Dette prosjektet tok litt tid, fordi sløv strandstrikk og å strikke hullmønster ikke alltid går så godt sammen. Det ble en del opprekk, men det gjorde i grunnen ikke så mye, siden jeg var i feriemodus og det var et morsomt prosjekt å strikke på. Hullmønstrene (det er to forskjellige på bolen, og et tredje på ermene) gjør den interessant, og glattstrikken var deilig avveksling. 

En morsom episode var da noen greske jenter så meg med strikketøyet på stranda, de ropte "hun lager!" og kom bort og ville se. En av dem tok tak i strikketøyet og viste de andre: "Gyros, gyros" (rundt og rundt). Og de roste meg omtrent opp i skyene alle sammen! Det er nok ikke like vanlig med strikking i Hellas som i Norge, men hotellvertinnen min sa at hennes mor hadde pleid å strikke om vintrene når hun hadde god tid. 

Jeg måtte improvisere en del siden strikkefastheten ikke stemte, og fordi jeg ville ha en litt lengre topp. Og siden jeg valgte å kutte trådene for hver stripe ble det mange trådender å feste, så den ble liggende i sofaen en stund etter at jeg kom hjem. Da var KAL'en som skulle være ferdig i slutten av juli perfekt motivasjon. Og jeg klarte det - med bilder og alt (da var riktignok mesteparten av brunfargen falmet og formen ikke helt tipp topp under fotosession, men jeg tenker at det er uansett morsommere med bilder der man er inni klærne enn at de henger på en kleshenger?).

Jeg ble veldig fornøyd med sommertoppen min!


Slik ser den ut bak:





Om det ble noe av de andre to KAL'ene? Følg med, følg med!

Strikkefakta: Greco fra Pom Pom Quarterly, Issue 13: Summer 2015
Garn: Drops Belle (lin/bomull/viskoseblanding) i fargene kirsebær (12) og svart (8)
Pinner: 3.5 mm
Flere detaljer på Ravelry



S(KAL), KAL ikke?


Om sommeren strikker jeg sa-a-akte ... Og prosjektet jeg hadde med meg på lang ferie i Hellas i juni tok sin tid. Så da jeg kom hjem igjen litt før sankthans og oppdaget hele tre KALs eller samstrikk som jeg fikk lyst til å være med på, måtte jeg tenke en stund. Jeg liker forsåvidt idéen med samstrikk, det sosiale ved det - samtidig er jeg en stor individualist. Og tre samstrikk er det vel få som er med på på én gang ...

Den ene var forsåvidt ikke noe stress i det hele tatt - det var ingen påmeldingsfrist, og hele KAL'en gikk ut på å strikke og til slutt poste et bilde av det ferdige prosjektet - hva som helst fra et hvilket som helst nummer av strikkemagasinet Pom Pom Quarterly. Flaks for meg at jeg allerede hadde et prosjekt derfra på pinnene, nemlig det tidligere omtalte ferieprosjektet! Nærmere bestemt den greskinspirerte toppen Greco. Så her var det klart at det var lurt å bli med, om jeg da klarte å gjøre ferdig toppen til slutten av juli og poste bilder av den ferdig - det burde kunne gå, selv med sløvt ferietempo på strikkinga.

Så var det Stella Charming som hadde annonsert samstrikk av sitt nye (og nydelige) design, ponchoen eller sjelevarmeren Ina. Men her hadde jeg ikke garn i en farge jeg hadde lyst til å strikke den av, så den ble satt på vent mens jeg tenkte på nummer tre ...

Og nummer tre var ikke hva som helst, men en MKAL! Altså en mysteriesamstrikk. Jeg er en hund etter mysterier - og  på toppen av det hele var den designet av Torirot som alltid har noe fantastisk å overraske med, OG hun kalte den Aínigma - et gresk mysterium! (Har jeg nevnt at jeg er litt grekofil?) Det eneste aberet var at det var snakk om votter. Og jeg har aldri likt å strikke votter om sommeren. Om sommeren vil jeg nemlig ikke tenke på vinteren (jeg vet det er dårlig planlegging, men sånn er det). Men tanken på greskinspirerte votter var jo likevel forlokkende. Så da gikk turen til tenkeboksen ...

(Hva som skjedde videre får du vite i neste innlegg!)




lørdag 10. desember 2016

Kulturutveksling

Siden det ble så sommerlig i forrige innlegg får jeg trå til med noe som passer bedre til årstida (ihvertfall i teorien, utenfor vinduet mitt er det bare, grønne plener og regn), men som fortsatt er i pirk-kategorien: nemlig mini-selbuvotter i julete farger. Jeg laget dem for å henge på en vinflaske som jeg ga til læreren min på greskkurset jeg har gått på i høst.

Det er MirreVirre som har laget oppskriften på de små søte vottene. Jeg har strikket dem i rester etter dette teppet, i Malsen og mor Shetland soft. Det er tynt og passer veldig bra til små votter strikket på pinne 2 mm. Pirkete, men gøy! Jeg bruker små trepinner, de er nok skjøre, men ganske seige. Jeg har ihvertfall ikke brukket noen ennå.

Jeg tenkte egentlig å strikke flere par, men da jeg mistet den første votten og måtte strikke et par på en kveld ble det visst bråstopp på lysten. Det blir nok flere etterhvert, men kanskje ikke akkurat før jul i år. Tidsoptimisten meg har visst nok å henge strikkefingrene i, men jeg har ikke lagt lista høyt med hensyn til julegavestrikk, heldigvis.



Vin og votter er antagelig på vei til Athen nå. Når jeg ser ut av vinduet må jeg si det frister å ta en tur til sol og 16 grader. Jeg har en stående invitasjon dit fra siste Hellasbesøk, så kanskje neste vinter? Da kan jeg forhåpentligvis gjøre meg forstått på gresk også!

onsdag 7. desember 2016

Some assembly required

For tida har jeg et gjensyn med "Buffy the Vampire Slayer" på Netflix, bare sånn à propos, for denne tittelen (som er hentet fra serien) kom dettende ganske fort mens jeg holdt på med dette prosjektet. Det er unektelig en del arbeid, men det er noe magisk i å se en liten skapning ta form, selv om den er av garn og polyestervatt!





Oppskriften er "Well dressed bunny" av Babrabra Prime, som har massevis av søte kosedyroppskrifter på Ravelry. Det er mye pirk med å sy delene sammen, særlig fordi de strikkes frem og tilbake på pinnen og ikke rundt, og jeg lurer på om jeg skal prøve meg på en liten modifisering neste gang. Jeg strikket denne kaninen i bomull, fordi jeg hadde garn i lageret jeg gjerne ville få brukt opp - men jeg ville nok likt bedre å strikke den i ull. Bomull blir lett litt glissent og sømmen var vanskelig å få pen, men jeg ble fornøyd likevel. Og alt arbeidet er glemt når man sitter med den lille, søte skapningen i hånda!

I oppskriften brukes det "safety eyes" som er en type plastøyne med en stilk og en ring til å klemme fast på baksiden, men siden disse kan rives løs av små barnefingre eller tenner valgte jeg heller å brodere på øyne - jeg brukte denne veiledningen fra Mochimochi Land.

Jeg lagde en liten pompong ved hjelp av gaffel, og trimmet den en god del før den ble passe stor til haledusk til kaninfrøkna.

Så kom det morsomme - å strikke klær til henne! I oppskriften finnes det mønster på både jakke, forklekjole, vest og hoodie. Jeg måtte modifisere litt fordi min kanin var strikket i tynnere garn, og dermed ble litt mindre. Jakka gjorde jeg dessuten om til raglan. 



Som man ser av bildene var det ikke helt nylig hun ble ferdig - disse bildene ble tatt i august i fjor. Men nå skal hun endelig få flytte til et nytt hjem som julegave, og dermed kom jeg på å bruke dette innlegget som har ligget siden da (nå lett omarbeidet). 


Her sitter hun og speider utover verden med forventing i blikket. Håper hun blir godt tatt imot av sin nye lekekamerat!




søndag 6. november 2016

Endelig Loppa ...

Og endelig blogging igjen! Over et år har gått siden jeg lovte bilder av den ferdige Loppa. Så spørs det om det fortsatt er noen som husker det da ... Den ble ferdig i vår, men først nå har jeg fått tatt noen bilder av den. Jeg fikk med meg en venninne på fotosession forrige helg, da det var nydelig høstvær. I grevens tid før vinteren kom, snø er ikke like fotovennlig!

Her er i alle fall Loppa, i høstfarger! Den ser nok ganske knallgul ut på bildene, men bunnfargen er oker, altså litt mer mot brunorange enn det ser ut som. De blå fargene er det mer turkis og grønt i, og den lilla er mer blålilla (jeg har prøvd, men gitt opp å redigere fargene ...)

Siden det er lenge siden jeg strikket den og hele prosessen er behørig dokumentert på Ravelry (du finner meg der som Huldr) nøyer jeg meg med å si at den er strikket i PT2, et deilig koftegarn som jeg liker nesten bedre enn Finull. Og for noen farger! Er det rart man blir inspirert?







PS: Skjørtet jeg har på meg er for øvrig også strikket av meg. Det kommer mer om det på bloggen en annen dag. Jeg har nemlig tenkt å fortsette å blogge :)


onsdag 28. oktober 2015

Småbølger

Jeg driver fortsatt på med Loppa, og for en gangs skyld er jeg monogam - men det betyr også at det blir litt stille på bloggen. Så kom jeg til å tenke på at jeg faktisk hadde et lite sidesprang likevel, nemlig lua Little Scallops eller Små Vågor av Maria Carlander. Veldig kjapp strikk, og en veldig søt lue! Jeg hadde tenkt å lage gul dusk, men da det gikk mot slutten på det grå garnet fant jeg ut at jeg heller skulle lage en repetisjon til av bølgemønsteret øverst på lua, rett før jeg begynte fellingene. Det ble vellykket synes jeg. Det er gøy å strikke med restegarn, for det er gjerne slik uplanlagte lykketreff skjer, når garnmengden til rådighet legger litt press på kreativiteten!


Bakgrunnen begynner visst å bli litt oppbrukt ... Bær over med meg!

Jeg bestemte meg for å høre hva slags farge mottageren, niesa  på tre og et halvt ville ha på dusken - gul, turkisblå eller - som en tredje kontrast - rosa. Det ble blå (er det Elsa-effekten som slår til, mon tro?), men jeg fikk beskjeden så sent at jeg rakk på hengende håret å gjøre ferdig dusken før levering, men hverken å sy den på eller ta bilde.

Og her er mottageren med lua på, foreløpig fortsatt duskløs (og litt stor?), men det blir det nok en ordning på etterhvert - begge deler vil jeg tro!


(Er hun ikke fin i kofte og blomstrete skjørt? Nesten som ei lita teskjekjerring synes jeg!)

Med det samme jeg er i gang kommer jeg på at jeg ikke har vist frem resten av tilbehøret heller - det ble strikket i fjor vinter, nemlig skjerfet Scallo-Pie (som jeg har strikket til samme niese en gang tidligere, også det et morsomt og kjapt prosjekt) og Rillestrikka vottar fra Nøstebarnboka. 


Begge deler (og deler av lua) er strikket i Mirasol fra Du Store Alpakka, noe som er tynnere garn enn i oppskriften til vottene, og de ble litt glisne på pinne 3.5. Men de kan nok brukes når det ikke blåser for mye, alternativt som innervott i vindvotter. Skjerfet har jeg forstørret litt i forhold til oppskriften.


Så da skulle niesa være ihvertfall delvis utrustet for en ny vinter. Bildene er fra takterrassen vinteren som var - heldigvis er det ikke så kaldt riktig ennå!




torsdag 24. september 2015

Loppetid



På tide med et annet bilde på bloggen enn et sommerlig et, tenker jeg. Høstjevndøgn er passert, loppene spretter frem fra loft og kjeller og går på marked - og jeg begynner så smått å komme over melankolien over at det er veldig lenge til neste sommer. Kontrastene er ganske store når en er i Hellas i starten av september og liksom omsluttes av varme både fysisk og sjelelig, svømmer i havet hver dag og så kommer hjem til høst og hverdag midt i storbyen med utfordringer på mange plan, blant annet et storstilt rive- og oppussingsprosjekt i bygården vegg i vegg som ikke er så veldig forenlig med mitt behov for avslapning og hvile. Jeg var sjeleglad for den ekstra varmen og sola vi fikk i Oslo den andre uka i september, og slikket sol som en katt oppe på taket. Tenk, jeg som så lenge har vært en svartkledd skyggeelsker har nå blitt en soltilbeder! Og jeg kjenner at jeg har så inderlig godt av det. Jeg har vært på ferie to ganger denne sommeren (så er det også fire år siden sist), og etter den første turen ble formen såpass mye bedre at jeg har kunnet være mer ute, og jeg har kunnet være mer sosial. Fortsatt er ikke formen særlig imponerende sett utenfra, men forskjellen er likevel uendelig stor - for meg. Jeg håper på at formen fortsatt er i bedring, sånn at jeg klarer å få flyttet til et sted der det er bedre for meg å bo. Mottoet er: Huldra ut av byen, og ut i naturen!

Men i mellomtiden: Jeg fr-r-r-r-r-yser! Fjernvarmen er ikke påslått ennå, jeg dusjer opptil et par ganger daglig og drikker utallige krus med te. Og ifører meg strikkejakke, selvsagt. Jeg har faktisk bare én selvstrikket jakke i garderoben (den er ennå ikke vist frem på bloggen, men jeg skal prøve å få tatt bilder av den en dag, det er en Lady Marple og jeg er veldig fornøyd med den!), så det er på tide å ta et oppgjør med en strikkebøyg fra i fjor høst, nemlig Damejakka Loppa. Som ble startet i et anfall av innfall, revet med på en bølge av begeistring, i en along på Uformelt. Og jeg fant vakre farger til Loppa mi, bare se!

(Fargene er ikke helt som på bildet, den blå er faktisk lilla, men dette var det nærmeste jeg kom selv med grundig redigering. Det er som om fargene sammen er så heftige at de slår ut kameraet, stakkars!) Det var hylla med PT2 hos Elna Sy- og Servicesenter som fristet og inspirerte meg - noen ganger opplever man slike lykketreff at fargene ligger sammen og bare roper: Velg oss!

Loppestrikk viste seg likevel å ikke være så enkelt, jakka passet ikke, den ble for stor både her og der og jeg har rekket opp og rekket opp. Det ble for mye til slutt, Loppa ble min nemesis og den ble liggende i skammekroken. Men det skulle komme en ny høst for Loppa! Den ble plukket frem fra posen sin, fargene var fortsatt like vakre og høstaktuelle, og jeg fikk nytt pågangsmot. Jeg har alt regnet om og omskrevet mønsteret til å passe meg bedre, med blant annet hjelp fra Plommekinn og hennes Lopapeysa. Og nå er det egentlig bare å følge min egen plan. Det er mange masker å strikke (mye av det som er på bildet er rekket opp i mellomtiden) med nesten 400 masker pr omgang og på pinne 3, men jeg har bestemt meg nå: Jeg skal klare det! Forhåpentligvis uten å måtte rekke opp flere ganger. Loppa, du skal bli min i høst!


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...